Mur

Om barberingen

Mur barberer seg alltid om kvelden, aldri om morgenen. Han vil unngå å ta på seg rene klær umiddelbart etter at barberingsritualet er avsluttet. Han er redd det skal falle små skjeggstubber fra ansiktet og ned på stoffet. Løse hår er hverken vakkert eller hygienisk, og hygiene har en sentral plass i Murs hverdag, og derfor er det utelukket å barbere seg om morgenen.

Han bruker mellom tyve og en og tyve og et halvt minutt, fra han begynner å vaske ansiktet til han har skylt bort alt barberskummet og tørket servanten ren for skjeggstubber.

Barberutstyret er plassert i hyllen rett til venstre for servanten, slik at han enkelt kan nå de ulike artiklene, ved å rekke armen ut, helt fri for anstrengelse. Dermed unngår han å krumme ryggen på ugunstig vis, i motsetning til om han hadde plassert barberutstyret, ikke på hyllen til venstre, men på den smale reolen som er montert på veggen umiddelbart under benkeplaten.

Han deler barberingen i fem seksjoner: de innledende forberedelser, grunnpreparering av ansiktshuden, selve grovkuttingen, som etterfølges av mer presis finpuss, og endelig, helt avslutningsvis, vask og opprydning. Kanskje er det egentlig seks faser, han har aldri helt bestemt seg, men enten det er riktig å dele barberingen inn i fem eller seks, er han pinlig opptatt av å gjennomføre de ulike etappene fullt ut, med sine nødvendige bestanddeler.

Forberedelsesfasen kommer alltid først. Den starter i det Mur kler av seg skjorten. Han begynner alltid slik, med avkledningen. Det er et innarbeidet ritual. Derav navnet innledningsfasen, det er ganske naturlig og selvforklarende.

Etter å ha tatt av seg skjorten og lagt den pent over den lille benken til høyre for servanten, stiller han seg i utgangsposisjon. Nakken er rett, men ikke anstrengt, og heller ikke slapt hengende forover. Skuldrene henger løst på torsoen, og mage og rygg inntar en behagelig hvilestilling.

Han bekrefter alltid for seg selv at utgangsposisjonen er korrekt, før han går videre. Om nødvendig løser han litt opp i knærne, slik at de ikke står i spenn. Det er uheldig for kroppens fjærende egenskaper å spenne muskulaturen. Slik stiller han seg opp, helt i ro og uten anstrengelse, allerede godt i gang med forberedelsesfasen.

Neste steg i forberedelsesfasen er å finne frem de nødvendige barberingsartiklene. Det er en enkel, men likevel fullt påkrevet oppgave.

Hvert objekt eller instrument han benytter seg av, er oppstilt på sin faste plass på hyllen til venstre for servanten. Han plukker barberingsartiklene frem, en etter en, og setter dem foran seg på benkeplaten. En alternativ måte å organisere barberingen på, er å løfte barberingsartiklene ned etter hvert som han trenger dem, men dette ville signalisere en form tilfeldighet og mangel på struktur, og slik true den vesentlige følelsen av å samle seg om stundens oppgaver som et omkranset hele, hvor hver eneste bevegelse står i forhold til en nøye utlagt plan. Alt må ha en begynnelse og slutt, og slik markerer han begynnelsen. Han vet alltid når det starter.

Etter å ha plassert barberingsartiklene foran seg på benkeplaten, finner han frem håndklærne. Han bruker i alt tre håndklær når han barberer seg. Et stort, et middels og endelig, et lite. Det lille bruker han til å fjerne barberingsskum som kommer i kontakt med andre deler av ansiktet enn ønskelig. Det hender at han under barberingen kommer i skade å få skum på nesetippen, eller til og med i øyekroken. Til å tørke bort dette skummet har han det lille håndkledet. Det store håndkledet legger han rundt halsen, over skuldrende, men ikke slik at halsen dekkes på fremsiden, der skal han barbere seg. Han foretrekker likevel å ha et håndkle over skuldrene, da det gir en følelse av å ramme inn ansiktet og dessuten har det en varmende, isolerende effekt som forebygger eventuelle kuldegysninger.

Som regel er det godt og varmt på Murs baderom, men noen ganger om vinteren hender det at et kaldt gufs farer gjennom rommet, og for å beskytte seg mot dette har han altså det store håndkledet. Det mellomste bruker han både før og etter barberingen, når han har vasket ansiktet og huden skal tørres.

Etter at barberingsartiklene og håndklærne er plassert på sine faste plasser på benken foran ham, er han klar til å gå videre til prepareringsfasen, som innebærer klargjøringen av ansiktet for selve barberingsakten. Ansiktshuden må alltid vaskes grundig, for å hindre at det oppstår infeksjoner eller hudplager som følge av urene porer og forurensning av eventuelle sår. Enda han er svært forsiktig, er det vanskelig å unngå sår, men så lenge han er nøye med rensingen av huden før selve barberingen starter, holder det som regel med en liten plasterlapp over det lille kuttet, så gror det raskt av seg selv, uten videre ubehageligheter.

Han har sett hvordan menn som ikke vasker ansiktet tilstrekkelig, angripes av eksem og soppsykdommer på halsen og får små, ekle nupper i huden, noe som ikke forbedrer utseendet av et ansikt som allerede bærer preg av at tiden har satt sine spor.

Det gjelder å gjøre det så skånsomt som mulig. En ting er de ufravikelige kroppslige nedbrytningsprosessene som lever sitt eget liv og følger en lovmessighet han ikke kan påvirke selv, noe ganske annet er det med selvpåførte handlinger som har innvirkning på hans daglige velvære, og dessuten, er det ubehagelig for andre, ikke bare for ham, ja kanskje er det aller verst for andre, å møte et ansikt som er vansiret som følge av mangelfull barberingshygiene.

Han løfter såpestykket fra såpekoppen på servanten og fører det under den varme vannstrålen, akkurat nok til å fukte hele det rektangulære objektet, slik at han kan gni det godt mellom hendene og generere nok skum. Han vasker alltid hendene grundig, før han rengjør huden i ansiktet. Hendene benytter han til alle slags oppgaver hele dagen, og han vil nødig overføre skitt fra hendene til den ømfintlige ansiktshuden. Hendene tåler store påkjenninger, men det er ikke mye som skal til, for å skade huden i ansiktet. Ansiktet må dessuten være svært rent, med tanke på den påfølgende barberingen, og da nytter det ikke med bakterier som overføres fra hendene. Dersom han kutter seg på det skarpe stålet på barberbladet, er det fare for infeksjon i såret, og denne risikoen er større om huden ikke er ren. Sannsynligvis er det flere bakterier på hendene enn i ansiktet. Det ville derfor være hasardiøst å vaske seg i ansiktet, uten først å rengjøre hendene.

Akkurat som med seksuelle utfoldelser, tenker han, hvor konsekvens i renhet og hygiene er livsviktig. Hva hjelper det for eksempel med kondom, om du etter å ha fjernet kondomet, berører din egen penis med den samme hånden som var i kontakt med det brukte kondomet. Han har forstått at mange liker å massere kvinnens kjønn med fingrene sine, før de har seksuell interaksjon, eller samleie. Hvordan skal man da unngå å overføre bakterier og virus fra kvinnens våte skjød, til mannens erigerte penis? Det er alltid en viss risiko for spredning av sykdom, tenker han. Det er ikke bare der inne det skjer, tenker han. Ikke bare når pikken er inne i fitta. Visst er det flere muligheter for å overføre sykdom. Seksualitet, tenker han, bærer med seg langt flere farer enn folk vanligvis tar høyde for.

Han nøyer seg med å hvelve såpestykket et par ganger i håndflaten, mens det varme vannet renner. Sånn. Det får greie seg. Han stenger kranen og begynner å massere den glatte klossen mellom hendene, slik at det skummer tilstrekkelig til at han kan såpe inn ansiktet. Flere ganger har han vurdert å gå over til flytende såpe, men da dukker det straks opp en ny problematikk, nemlig rengjøringen av såpebeholderen, og dessuten er det kostbart med flytende såpe, og nøysomhet er vesentlig. Han har ikke regnet på det, men et såpestykke varer lenge og er såpass rimelig i innkjøp at han ikke kan tenke seg at flytende såpe er konkurransedyktig, rent prismessig, om man regner kostnad per håndvask.

Ansiktet påføres et tynt, men jevnt lag skum, og han er påpasselig med å dekke all hud som kommer i kontakt med barberbladet. For å være på den sikre siden legger han også skum et par centimeter utenfor selve barberingspartiet, det er jo ikke godt å si, han kunne komme til å feilberegne høvelbevegelsen og skjære seg et sted han egentlig ikke hadde til hensikt å plassere bladet.

Han gjentar rengjøringen av ansiktet enda engang og skyller grundig. Sånn, det får holde. Nå er det bra. Ansiktet er rent. Alt såpeskummet er skylt bort. Han griper deretter det mellomstore håndkledet og tørrer ansiktet i langsomme bevegelser, lar det gli over huden i små, konsentriske sirkler, ruller håndkledet fra venstre mot høyre, og deretter andre veien, fra høyre, mot venstre, slik at bevegelsen nulles ut, biter seg selv i halen og forsvinner i sin egen bane.

Han konstaterer at huden er tilstrekkelig tørr, men ikke knusktørr. Godt. Det er bare en fordel om det sitter litt fuktighet igjen i skinnet, når han skal påføre barberingsskummet. Han innbiller seg i hvert fall det, at skummet legger seg jevnere, om det er litt fuktighet i porene. Dette har han imidlertid ikke undersøkt videre, og det er bare en spekulasjon, men selv om han ikke kan si for sikkert om en grundigere undersøkelse ville bekrefte hypotesen, tviler han likevel på at det er snakk om en direkte feilvurdering, og siden han trives best med å innlede barberingen slik, kan han ikke se noe galt i å fortsette med det som etter hvert er blitt en innarbeidet praksis, og praksis skal man ikke endre på, om det ikke er strengt nødvendig og medfører betydelige fordeler, eller lemping av ulemper, som det heter.

Skulle noen likevel påvise at hans personlige praksis har åpenbare negative konsekvenser, skal han umiddelbart, og uten ugrunnet opphold, endre sin adferd og straks begynne å innlede barberingen på det vis som en objektiv undersøkelse har dokumentert å være den mest fordelaktige.

Han ser ingen prinsipiell grunn til å insistere på å bevare en bestemt grad av overflatefuktighet i huden ved påføring av barberingsskum, skulle dette være direkte til hinder for en effektiv barbering, og er det noe han ikke liker, er det folk som handler feilaktig, mot bedre vitende. Nei, da skal han ikke være vrang, han skal ikke la det gå prestisje i det. Sannelig, han er da ingen politiker heller, for fanden! Han er et selvstendig, tenkende individ, og han er når som helst rede til å gjøre om på sin praksis, om denne viser seg å være gal, eller i det minste, mindre heldig. Det får være grenser, så forfengelig er han ikke, han kan godt rette seg etter andre, dersom han får klar beskjed om at det handlingsalternativ som skisseres vil være positivt for hans livsførsel og at det andre alternativet, altså hans nåværende adferd, er det motsatte, altså ufordelaktig eller direkte skadelig. I så fall skulle han virkelig ønske en advarsel velkommen.

Når han legger det mellomstore håndkledet inntil huden og langsomt gnir det over ansiktet, kan han ikke forestille seg at noe fatalt skal kunne skje. Egentlig er det hele ganske behagelig. Ja, han må faktisk innrømme at det er forbundet med en aldri så liten nytelse å kjenne den frotterte bomullen gli over porene og skjenke hans legeme en varsom massasje.

Mur kan ikke huske sist han fikk massasje fra en fremmed, altså en som ikke var ham selv, eller i det minste pretenderte å være det.

Han lå engang noen timer på en benk og fikk rettet opp en skjevhet i korsryggen, og det er ikke direkte usannsynlig at han også mottok kroppsmassasje i den forbindelse. Han kan i hvert fall ikke utelukke det. Lenge siden er det, uansett, og han har ingen presis erindring om hendelsen.

Så, endelig, er det altså tid for selve barberingen.

Han åpner vannkranen og fyller servanten. Først det varme og deretter det kalde. Slik oppnår han en passelig lunken temperatur. Han plukker børsten opp, dypper den i vannet og griper etter beholderen med barberskum. Først trekker han hetten av beholderen og trykker så ventilen ned. Ut strømmer et hvitt, mykt skum som fyller håndflaten.

Shhhhhhh…

Mur smiler, når han ser hvordan skummet ekspanderer og fyker gjennom luften, på vei fra dysen til håndflaten. Som pisket krem, akkurat like luftig, og nesten den samme fargen.

Han begynner med området rundt kinnskjegget på venstre side og arbeider seg nedover, deretter over mot overleppen og haken, mens skum påføres i et lag mellom tre og syv millimeter tykt.

Etter å ha smurt inn overleppen og haken, dekker han den andre halvdelen av ansiktet, før han avslutter med halsen. Han bruker litt mindre skum på halsen, da han vanligvis må gjenta barberingen en ekstra gang i dette området, både grunnet skjeggets komplekse struktur og krav til varsom behandling.

Flere ganger har han opplevd å kutte seg, når han barberer halsen. Etter hvert har han lært seg å blande litt vann i skummet og heller gjenta barberingen, for slik å redusere risikoen for kutt og sårskader.

Han er ikke til å kjenne igjen, der han står, nærmest som en snømann og myser mot sitt eget speilbilde. Det mangler bare en gulrot som nese, så er han forvandlet til en levende snømann. En snømann slik han kjenner den fra fjernsynets barneprogrammer, på den tid han var liten gutt og ble like skuffet hver gang han oppdaget at snømannen han selv laget ute i hagen ble stående stiv som en stokk og ikke rikket seg, før sola varmet den opp og snømannens kropp sakte men sikkert sank sammen, mer og mer lutrygget, dag for dag, kroppsdeler som deiser i bakken og blander seg med resten av snøen.

For noen dager siden satte han seg ned for å notere hva han savner her i livet, og etter flere timer, kunne han legge blyanten ned på skrivebordet og konstatere at ikke et eneste ord hadde funnet veien fra pennen og ned på det blanke arket.

Legen har anbefalt ham dette, å notere litt hver dag, slik at personligheten materialiserer seg på en synlig og utvendig måte. Og det har han altså gjort, med det resultat at ingenting har materialisert seg i løpet av den tiden han har gjennomført øvelsen, minst en gang i måneden. Når legen spør hvordan det går, refererer han raskt til notisboken og at han følger legens råd og noterer alt som forekommer ham å være mangelvare her i livet, noe som tilsynelatende gjør legen svært fornøyd, uten at han med sikkerhet kan si hva legen konkluderer med, da han aldri har bedt om innsyn i sin pasientjournal. Kanskje skulle han gjøre det, siden han aldri får noe ned på papiret selv. Muligens har legen noe å tilføye som han ikke har fortalt og som vil være av interesse eller betydning for hans livsfølelse. Denne tanken slår han imidlertid raskt fra seg, da han har full tiltro til at legen forvalter helseopplysningene med den største åpenhet og bare holder informasjon tilbake i situasjoner hvor det tjener hans eget ve og vel. Legen skal få ha sin notisbok i fred, akkurat som legen lar meg ha min, tenker Mur. Det skulle bare mangle, hvorfor skulle han kikke legen i kortene, det ville være en form for juks eller spionasje, nærmest et overgrep, som om legen ikke har nok å gjøre allerede, i kraft av sin stilling og gjerning som allmennpraktiserende lege med eget legekontor og ansatt legesekretær, vaskehjelp og laboratorieassistent. Det ville være urimelig å påføre legen den ekstra bekymring, at alt legen skrev ble overvåket av pasienten, en nærmest uhyrlig tanke, forekommer det Mur, å møte legen med en slik mistillit at han skulle overprøve legens vurdering av behovet for informering av pasienten, ja, bare å ha tenkt en slik tanke fyller ham med skam, det er nærmest som han vurderer å bytte lege, for ikke å skjemmes neste gang han har et ærend av helsemessig art. Legen ville synes Mur var et forferdelig menneske og sporenstreks beordre ham til å finne en ny lege, han ville ikke engang lese opp resultatet fra den siste blodprøven, nei, han ville kaste ham på gaten, med eder og galle. Men hva med min tilstand, roper Mur til legen, hvoretter legen snur seg mot ham og sukker: Ja, hva med din tilstand, min kjære konfisør. Din tilstand er uhelbredelig.

Dette overtrampet overfor legen, gjør Mur så flau at han på det nærmeste avbryter barberingen og går til telefonen, for å slå legens nummer og be om unnskyldning. Han burde umiddelbart ringe sin behandlende lege, Dr. spes. med. Gert Brandsberg og forklare hva han har gjort seg skyldig i, men at det likevel ikke var vondt ment, at han har dyp respekt for legens arbeid og posisjon, og var det kanskje noe han selv kunne gjøre for legen, noe som kunne lette konfisørens samvittighet og gjenopprette den tillit han nettopp hadde brutt, ja, da skulle han med største glede umiddelbart utføre det ærend legen beskrev og løpe ut med barberskum i ansiktet, ja, hva betyr nå det i en slik sammenheng, om han har litt barberskum i ansiktet, det er en bagatell, folk får tro hva de vil, det er ikke folk han gjør dette for, men noen langt viktigere, hans personlig behandlende lege, i en situasjon hvor den menneskelige integritet er satt på spill, hvor han har vist seg å være et uhyrlig indivi, strippet for humane egenskaper, hvem vil da bry seg om litt barberskum, og legen trenger ikke ha noen reservasjoner og undervurdere behovet for gjenopprettelse av den moralske balanse, det skal han ha seg frabedt, ikke når en slik synd eller fall i anstendighet først har inntruffet, og har ikke legen et ærende å utføre umiddelbart, skal han gi klar beskjed om at det bare er å ringe, om det så var midt på natten, skulle han, med den største selvfølgelighet, gå ut og utføre de oppgaver som legen instruerte, ja, så sannelig.

I det han er i ferd med å legge fra seg barberutstyret, kommer han på at legen sikkert ikke står like tidlig opp om morgenen som ham, at konfisørens arbeidsrytme er en helt annen enn legens, og at Dr. Brandsberg sannsynligvis ligger og sover hjemme i sin seng sammen med sin hustru, og slettes ikke er innstilt på å prate med en av sine pasienter på denne tiden av døgnet, nei, hva er det han tenker på, ikke bare forulemper han sin egen aktelse og fornærmer legen på det groveste gjennom usle tanker, han er også i ferd med å dra legen opp av sengen for å bringe videre den forferdelige nyhet om konfisørens personlige svik.

Hvor mye skal legen engang finne seg i, på grunn av et slikt pinlig feilgrep.

Mur legger telefonrøret ned. Det var på hengende håret.

Sannelig.

Han får la legen sove og heller ta saken opp ved første anledning. Det vil legen bare være takknemlig for. Ja, han vil saktens uttrykke glede over at Mur valgte å vente med å overbringe dette syndens budskap og endog trekke forholdet frem som en formildende omstendighet og berolige Mur med at han ikke skal dømme seg selv for hardt, at alle mennesker fra tid til annen gjør seg skyldig i moralske feilgrep og at dette bare er ett slikt steg i en lang rekke gale beslutninger som alle mennesker som følger etter ham vil bringe videre, noe som understreker at Mur således ikke skiller seg nevneverdig ut i mengden, han er bare en beskjeden representant for et uomgjengelig aspekt ved alle menneskers vaklende ferd gjennom livet.

Han løfter høvelen og studerer barberbladet, legger den litt på skakke, slik at lyset fra glødelampen reflekteres og viser at stålet er skarpt og rent. Det er viktig å rense stålet skikkelig etter hver barbering, ellers blir smusset liggende igjen og er til hinder for en effektiv barbering neste kveld. Slik inspiserer han alltid høvelen, før han legger metallet inntil huden og iverksetter håndbevegelsen som lager et markert spor langs kinnskjegget. Enkelte partier må han finjustere med en egen trimmer, spesielt der kinnskjegget starter, og naturligvis ørene, hvor han benytter pinsett til å nappe ut små fjon som lurer seg frem fra øregangene. Han venter med neseborene, de tar han alltid til slutt, og ikke hver dag. Han klemmer pinsetten om de korte utvekstene, et par stykker om gangen, og napper til, hardt og kjapt, slik at han reduserer varigheten av smerteopplevelsen til et minimum.

Fordelen med å barbere seg med høvel, er at han samtidig får god tid til å studere forandringer i sitt eget ansikt. Når han har stått slik hver kveld, hele sitt voksne liv, har han fått med seg nyansene i ansiktets fremtredelse og hvordan huden langsomt har endret karakter fra sin ungdommelige mykhet, til det han i dag betrakter som et modent uttrykk.

Han spør seg hvor på skalaen han befinner seg rent estetisk, men er ikke i stand til å vurdere saken på en objektiv måte. Han er nok ganske ordinær, en femmer – det har han hørt, at noen rangerer menneskelig utseende på en skala fra én til ti. Det har aldri falt ham inn å vurdere seg selv eller andre etter slike mål, men om han likevel skulle være nødt, mener han at det mest realistiske svaralternativet ville være fem. Hverken mer eller mindre. Midt i mellom.

Han har flere ganger vurdert om det lille kinnskjegget er forenlig med hans lave profil, men etter hvert har han slått seg til ro med at kinnskjegg er et såpass ordinært fenomen at det neppe utgjør noen vesentlig trussel. Dessuten liker han kinnskjegget sitt, og det ville være synd om han ikke kunne beholde det. Engang tok han det bort. Ikke ved et uhell, men som en sjekk. Han ville se resultatet av ikke å ha kinnskjegg. Resultatet var bemerkelsesverdig. Han kunne ikke konstaterte at det utgjorde noen forskjell. Hverken kundenes oppførsel eller andre vesentlige forhold endret seg, og derfor konkluderte han med at det i hvert fall ikke hadde noen negativ effekt, noe som gledet ham, da han slik kunne la kinnskjegget gro tilbake, uten frykt for at det påvirket hvordan folk oppfattet ham, noe han egentlig stusset litt over, da han hadde lest at kinnskjegg er attributter man gjerne knytter til kriminelle, løsgjengere og andre mer kulørte skikkelser.

Han saumfarer ansiktet, ser etter urene partier, om det er steder hvor han gikk for hastig til verks, om det står igjen ett og annet skjeggstrå. Når han endelig ikke har noe å utsette på barberingen og konstaterer at alle aktuelle partier er behørig beskåret, trimmet og nappet, skyller han smusset bort og fjerner restene av skum og løse skjeggstubber.

Mur lar vannet renne over fingrene, mens han justerer blandingsforholdet mellom varmt og kaldt. Han finner deretter frem en vaskeklut som han alltid benytter til rengjøringen av ansiktet. Kluten plasseres under vannet som strømmer fra springen og han dynker den ekstra godt. Deretter senker han hodet ned mot servanten og stryker kluten forsiktig over panne og kinn med langsomme, myke bevegelser, og rengjør slik hver eneste kvadratmillimeter av hudens overflate med samme dedikerte håndlag. Han kan ikke se for seg en fremtid som konfisør, om det uhørte først skulle skje, at det falt en løs bit av skjegget ned i bakverket, det ville rett og slett være kroken på døren, ja, han ville ikke engang ta seg bryet med å vente på kundenes reaksjoner, men rett og slett stenge hele sjappa, der og da, gi det hele opp, finne noe annet å gjøre, et mindre risikabelt arbeid.

Han gjentar behandlingen flere ganger, og mellom hver vask skyller han kluten godt, mellom hver vask øker han mengden varmtvann, slik at han langsomt oppnår en behagende og døsig effekt, når kluten legges mot huden. Hva skal han med luksus, så lenge han har rene håndklær og varmt vann i springen.

Når det kommer til kvaliteten på bomull er han likevel kresen. En gang ble han tipset om en forretning ved Picadilly Circus i London, som selger håndklær i utsøkt egyptisk bomull. Han noterte navnet på en liten lapp og oppbevarte den lenge i en tom sigarboks på toppen av kjøkkenskapet, men under en opprydning før jul i fjor, ble lappen kassert, da sannsynligheten for at han ville reise til Picadilly Circus fremsto som en mindre og mindre aktuell tanke.

Det har aldri falt ham inn å kjøpe håndklær av egyptisk bomull her hjemme, da prisnivået er svært høyt. Kvalitet er ikke alene et tilstrekkelig anskaffelseskriterium. Det gjelder også å gjøre gode kjøp, relativt sett, og da må både kvalitet og pris være riktig, sett i forhold til hverandre. Høy kvalitet er ikke nødt til å være ensbetydende med høy pris, selv om det naturligvis er en sammenheng mellom de to, er det også slik at markedet priser kvalitet høyere enn hva som strengt tatt er nødvendig, av den enkle årsak at målgruppen for luksusvarer ikke er like opptatt av pris, som økonomisegmentet. På grunn av dette luksuspåslaget, er han like skeptisk til produkter i begge ender av skalaen. Som regel er det best å operere i en mellomposisjon. Der finner du den riktige kombinasjon av kvalitet og pris, selv om også Mur aksepterer at den aller ypperste smak i dagens virkelighet medfører et kostnadsnivå som setter de fleste budsjetter på prøve.

Han skyller ut barberskum, døde celler og skjeggstubber fra servanten. Følger vannets bevegelser i sirkler nedover mot sluket. Fortsatt lar han seg begeistre av hvordan vannmolekylene henger seg på hverandre og spinner rundt som en virvelvind om høsten. Når alt vannet er rent ut, ser han den tynne randen av smuss et stykke opp på porselenet, hvor vannflaten for et øyeblikk siden lå og duvet med sitt skum.

Han åpner kaldtvannskranen og stryker hendene langsetter den mørke stripen og vasker bort de siste restene, før han fjerner løse hår som har hengt seg fast i sluket. Deretter tørker han servanten og benken med en egen klut som benyttes for alle flater, unntatt toalettet. Vaskeredskapene til toalettet holder han adskilt, og for sikkerhets skyld velger han andre farger på disse klutene, noe som også gjør det enklere å skille ut hva som skal vaskes separat, med vaskemaskinens kokeprogram.

Han forsøker å begrense omfanget av kokevask i husholdningen og holder seg derfor til helsemyndighetenes anbefalinger, og sist han sjekket oppga de at det bare er nødvendig å koke kluter som kommer i kontakt med avføring og urin, ikke kluter som benyttes til overflatiske vaskeformål, som servanter og gulv – prinsipielt sett, vel og merke, som informasjonskonsulenten hadde lagt til under telefonsamtalen. I praksis er det mange som øker temperaturen utover det nødvendige, for å være på den sikre siden.

Det er et valg man tar.

Han griper så det mellomste håndkledet og legger den myke bomullen mot ansiktshuden. Slik tørker han ansiktet langsomt og omhyggelig, med forsiktige håndbevegelser.

Det er også viktig å forsikre seg om at huden ikke har fått skader eller bløende sår. For å avdekke potensielle små rift, trekker han et hvitt lommetørkle over den barberte huden. Selv det minste kutt vil legge igjen et rødt merke i bomullen, og skulle han finne slike flekker, har han plaster rett i nærheten, som regel en bit Norgesplaster som han kleber over det aktuelle partiet. Ved et eventuelt skadetilfelle, er det viktig å påføre plasteret raskt, slik at blodet ikke begynner å renne nedover kinnet eller halsen.

Innhold

del 1 | del 2 | del 3 |del 4 | del 5

Romanen Mur ble publisert kapittelvis på Substrat.no i perioden 2012 til 2014. Teksten er skrevet av Jens Wabø og redigert av Jarl Henning Hansen.

Alle rettigheter til denne boken tilhører Substrat Forlag og forfatteren
Copyright © Substrat Forlag 2016