| SUBSTRAT JOURNAL | sekvenser | kritikk | journal | redaksjon | forlag | forside |
|
|
Mur: Kapittel 63Mur vandrer langsomt rundt i leiligheten, stanser i korridoren. Lyspæren i taket kaster et varmt, bløtt lys over veggene og de små familiebildene. På et av bildene har faren på seg en hvit skjorte med mansjettknapper. Da Mur var liten, løftet moren portrettet ned fra veggen, slik at han kunne betrakte farens ansikt. Han pleide å sette seg i sofaen og studere fotografiet, og etter hvert var det som han lærte faren å kjenne, at de kunne snakke sammen og fortelle hverandre om livet. Vanligvis spurte faren sin sønn hva han hadde gjort på skolen den dagen. På kveldene satt sønnen ved stuebordet og skrev og tegnet for sin far. Etter hvert som sønnen ble flinkere og mer kunnskapsrik, leste han opp små historier, og faren la til gjengjeld hånden på sønnens skuldre. Mur skriver om reisene til Tyskland og morens liste over sjeldne planter i botanisk hage i Hamburg. Han forteller hvor godt han liker bildene fra den japanske hagen, bildene som moren tok for lang tid tilbake, spesielt det ene hvor faren sitter på den store steinen og gjør grimaser. Når sønnen blir større, har moren lovet å ta ham dit, og da skal de stanse akkurat på dette stedet og ta et nytt bilde. Med ett blir Mur oppmerksom en alarmerende lyd som strømmer mot ham fra lenger nede i korridoren. Pokker, mumler han og haster inn på soverommet. Der står den og jamrer. Vekkerklokken. Han legger fingeren mot kontrollhjulet og flytter bryteren ett hakk, slik at lyden stanser. Han glemte vekkerklokken. Helvete. Den kom ham i forkjøpet. Slikt skal ikke skje. Det var da som bare faen. Ingenting henger på greip, tenker han. Hva skal han gjøre? Han må komme seg avgårde, bort fra dette rommet. Han må komme seg ut. Alle steder, tenker han, bare ikke her. Hvor som helst, tenker han. av Jens Wabø |
|
Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne |