Roman: [<<] Mur
[>>]
Mur: Kapittel 64
Han går ut i entreen og ifører seg vinterklærne. Plagg for plagg, med samme utstuderte presisjon. Han bøyer seg ned og børster skoene, ser konturen av sitt eget ansikt i det blanke læret. En vemmelse vokser i ham. Alle gjøremål, all produksjon, alt begjær eller fremskritt, ingenting fører frem mot annet enn oppløsning.
Det spiller ingen rolle, tenker han.
Alt vil ta slutt, tenker han. Solen svulmer opp, fortærer hver minste planet i solsystemet, tenker han.
Alt brenner opp, tenker han. Etter oss, ingenting, tenker han.
Ingen spor. Alt viskes ut, tenker han.
En dag vil alt liv løfte sine vinger og lette, tenker han, og fly over åkeren som svarte ravner i skumringen, tenker han.
En dag, tenker han.
av Jens Wabø
Publisert 14. desember 2014
|