Roman: [<<] Mur
[>>]
Mur: Kapittel 37
Mur er først og fremst en kunstner, innenfor sjangeren utsøkte søtsaker, men også forretningsdriften må ivaretas på en forsvarlig måte, ellers går det utover kvaliteten på produksjonen og muligheten for å drive konditoriet videre. Han har latt seg fortelle at kunden alltid kommer først, men slik kan det umulig være, det er produksjonen som kommer først, produksjonen ligger til grunn for det hele, den omstendelige prosessen fra utvelgelsen av de beste råvarer, som i praksis innebærer tålmodig og langsiktig arbeid overfor tradisjonsrike produsenter og leverandører, og deretter arbeidet i verkstedet, hvor fagmannens følsomme hånd med all sin kunnskap transformerer mandler og sukker til ferdige praliner som endelig kan hvelves ut av sine former. Selvfølgelig må han også tenke på kundene, men kundene kommer ikke først, kundene kommer nest, de kommer etter produksjonen, først da kommer kunden inn og bestiller sine søtsaker, etter at varene er produsert og ligger klar for personlig seleksjon og fortæring, først da har det en betydning hva kundene tenker om virksomheten hans, alle enkeltdelene som utgjør Murs konditori. Enkelte av kundene er så ufordragelige at han helst vil gi dem en tupp i ræva og sparke dem ut på fortauet, mens punsjboller og mazariner triller bortover gaten, men det ønsker han jo ikke, han har ikke til hensikt å ødsle slik med sin egen produksjon og resultatet av sitt eget arbeid, det er nytelsen av de eksklusive kreasjonene som er selve formålet med virksomheten og det ville stå i en direkte motsetning til motivasjonen for hans virke som konditor å forårsake en slik og destruktiv befatning med egne varer og lange netters slit, da får det heller være med den tuppen i ræva, kundene er tross alt underordnet produksjonen og han ønsker ikke å ødelegge produksjonen bare for å markere et prinsipp overfor en frekk og uspiselig kunde. Han må avfinne seg med at de er der, disse merksnodige kreaturene som halvveis fraværende snuser omkring inne i butikklokalet, som var de studieobjekter i rottekammeret til en professor. Av og til tar han tiden på bevegelsene i konditoriet og fører kundenes individuelle data ned på et rutepapir, slik at han kan følge med på hvordan de enkelte disponerer tiden sin, hvilke endringer de gjennomgår, noe som også gir ham grunnlag for å beregne forholdet mellom utgifter til leie av lokaler, gjestenes brutto forbruk og forventet grad av service. Om ikke lenge vil de være her, snart vil han høre at det ringer i bjellen over døren og dagens første kunde gjør sin entré. Da bryter det løs. Han kjenner nakkehårene reise seg bare ved tanken på hva han risikerer å bli utsatt for av alskens trivielle konversasjoner og meningsløst pjatt, men før den tid skal han altså blande søtsaker, mel og smør, forme de glinsende massene til fristende kreasjoner, plassere kakestykker, konfekt og boller i den skinnende, rene disken.
av Jens Wabø
Publisert 3. juni 2013
|