| SUBSTRAT JOURNAL | sekvenser | kritikk | journal | redaksjon | forlag | forside |
|
|
Mur: Kapittel 46Begrepet helg har ikke samme betydning for Mur, som for andre mennesker, da ansvaret for konditorvirksomheten legger naturlige begrensninger på utøvelsen av fritid. Når fredagen kommer, er det ikke snakk om å koble ut eller legge seg nedpå, som enkelte sier. Den lille ekstratiden han har, velger han å benytte til å fordype seg i aspekter ved kulturen som han ellers ikke har mulighet til å konsentrere seg om. Foruten gjennom de boklige sysler, som er spredt jevnt over uken, finner den kulturelle fordypelsen sted på hans lokale serveringssted fredag ettermiddag, hvor Mur nyter en flaske av sitt foretrukne øl, for slik å markere forskjell på hverdag og fest, enda det i praksis ikke innebærer noen endring i arbeidsrytme nettopp for ham. Helgen bør likevel markeres, mener Mur, og slik skaper han en illusjon av fritid, noe som har en viss psykologisk effekt. Når Mur gjør sin bestilling, er det ikke bare bryggets smak som avgjør hvilket ølmerke han nyter, det handler i like stor grad om en dypere identifikasjon med produksjonsbetingelsene ved bryggerhuset som har fremstilt det spesielle ølet. Mur gjenfinner sin strenge holdning til arbeidet og dets gjentakelser i den bryggerikunst som praktiseres av munkene ved syv bestemte klostre i trappistordenen, eller mer presist, Ordo Cisterciensis Strictioris Observantiae, som er det offisielle navnet på den aller strengeste munkeordenen innenfor den katolske kirke. Munkene produserer sitt øl innenfor klosterets murer, som en del av hverdagens ritualer. Deres arbeid er preget av en lukket kultur, hvor bryggerikunstens hemmeligheter voktes strengt. Slik får munkenes praksis et vedheng av mystikk, som gir grunnlag for mangfoldige spekulasjoner og rykter. Historisk sett var ølproduksjonen et ledd i trappistordenens selvforsynte hushold, men i senere tid er også noe av overskuddsproduksjonen sendt ut på det internasjonale marked, som et supplement til den økonomiske overlevelsesevnen til ordenens klostre. Munkene selv benytter trappist-ølet utelukkende i sine religiøse ritualer, mens folk flest, eller kundene, fortærer brygget som nytelsesmiddel. Av årsaker som rett og slett handler om tilgjengelighet, er det øl fra klosteret Onze-Lieve-Vrouw van het Heilig Hart i Westmalle som Mur oftest nyter når han besøker sitt lokale serveringssted, Kato Alfheim bodega ENK, som av stedets stamgjester konsekvent blir omtalt som Dvergen, da innehaveren har hengt opp en modell, eller såkalt replika, av himmellegemet Pluto over den ellipseformede bardisken i enden av lokalet. Kato har alltid en beholdning trappistøl av typen Westmalle stående, spesielt med tanke på Mur, som altså har dette ølet som sitt personlige favorittmerke. Og dersom de er i ferd med å gå tom tidlig i uken, setter Kato alltid en flaske til side, slik at Mur kan nyte sitt øl, når han ankommer fredag aften, etter å ha stengt konditoriet og besøkt Rakel i bokhandelen. God dag Herr Konfisør, sier Kato. God aften Kato Andersen ENK, svarer Mur. En gang Kato var syk og Katos assistent for en periode forvaltet virksomheten alene, hadde Katos rutine sviktet og den siste flasken var solgt da Mur skulle gjøres sin bestilling fredag aften. Siden han ikke klandrer andre gjester for å drikke det samme ølet, altså Westmalle, lot han som ingenting og bestilte i stedet en flaske trappistøl fra en annen produsent, nærmere bestemt Rochefort, som han visste at Kato også lagerførte i små kvanta. Enda han helst drikker Westmalle, har brygg fra Rochefort også en spesiell status i Murs bevissthet. Munkene ved Rochefort praktiserer en streng omgang med sine oppskrifter og bryggermetodikker, som har viktige prinsipielle likheter med hvordan han driver sin egen virksomhet. Helt siden Mur overtok det lille konditoriet, har han passet på at ingen av kundene får innsikt i hvordan han lager sin spesielle variant av belgisk sjokolade. Kundene må gjerne komme bak disken og plukke ut bestemte eksemplarer, men inn i produksjonsfasilitetene slipper ham dem ikke. Der er det bare Mur og Medarbeider M som har adgang, et faktum Medarbeider M er meget bevisst etter at Mur ga ham en kraftig, verbal overhaling etter å ha oppdaget at Medarbeider M i et øyeblikk av svakhet og forvirring, fortalte en ung pike i korte sommergevanter at hun gjerne måtte bli med lenger innover i lokalet i retning produksjonsfasilitetene, da temperaturen var svalere der, noe som sikkert ville gjøre henne godt. Den unge piken hadde ikke engang rukket å respondere på invitten fra Medarbeider M, før konfisøren i egen skikkelse pirket sin assistent på skulderen og ba ham gå ut og trekke opp persiennene og rydde bordene, det var snart stengt og de hadde ikke mer tid enn strengt nødvendig. Mur hadde aldri før avbrutt Medarbeider M på en slik brysk måte og kommandert ham til å utføre en oppgave, og Medarbeider M tok derfor situasjonen svært alvorlig, og i flere måneder skalv han i stemmen hver gang han ekspederte kundene, enda han bare utvekslet informasjon om priser og ingredienser, og slett ikke noe som ville true konfisørens integritet. Neste gang Mur hadde personalsamtale med Medarbeider M, tok han opp nødvendigheten av å holde produksjonsmetodikken og oppskriftene skjult, og derfor var det ikke adgang til å ta med seg gjester inn i produksjonslokalet eller det tilstøtende bakrommet hvor de spiser niste. Som et ledd i oppfostringen av sin ekstrahjelp, holdt Mur lange tirader om hvor strengt munkene ved abbediet i Rochefort vokter sine produksjonslokaler, ikke fordi det betraktes som et hellig rom, men fordi det er hemmelig, og hemmeligheter deler man ikke med utenforstående, det er ganske logisk. Gjester tar de i mot ved Rochefort, men arbeidsmetodene får vi ikke innblikk i, og slik bør det være, for hvem vet hvordan det ville ende, om alle som så sitt snitt til økonomisk gevinst skulle begynne å brygge øl etter munkenes metoder, da ville deres øl få en trist skjebne. Om enhver industriherre som ønsket å slå mynt på en fire hundre år gammel tradisjon fikk tilgang til oppskriftene, ville verdien av det edle brygget bli vannet ut i grådighetens sterke strømmer av kapitalistisk smakløshet og mangel på raffinement. Det er strengt tatt ikke nødvendig for Mur å oppsøke Dvergen, for å nyte munkenes øl, var det bare smaken i sær han søkte. Vinmonopolet fører utvalgte sorter trappist, så det ligger ingen store praktiske hindringer i veien for privat konsum av slikt øl, men når det gjelder alkohol, har Mur den leveregel at han aldri nyter dette middelet i ensomhet, og slik er det for hans del nærliggende å ta turen over til Kato for sitt ukentlige konsum, da han ikke kan være sikker på at noen vil avlegge ham en privat visitt. Kato har en tendens til å prate mer enn Mur setter pris på, og derfor er det ikke aktuelt å øke besøksfrekvensen, da Mur ellers ville ha vansker med å overse dette forstyrrende faktum. Piker, vin og snus, sier Kato, og nikker i retning av to unge kvinner som nettopp har ankommet. Du som leser bøker, har kanskje en sjanse på hun i kort skjørt, hun ser ut som en student. By henne en øl, sier Kato, vi setter den på huset, det er ikke noe problem. Mur løfter sitt glass og ser ut vinduet. Det snør. Det er mørkt. Han kan ikke forestille seg noe fjernere fra Munkenes ritualer, enn å redusere ølet til et middel for kortsiktig forførelse og seksuell kontakt med et individ av motsatt kjønn, hvor vakker hun enn måtte være. Munkenes ritualer og evig gjentakende bryggerikultur er ikke noe som bare vedrører deres egne liv, men hvert enkelt menneske som drikker dette ølet med innlevelse og respekt, vil ta del i og oppleve tradisjonen som en berikelse av egen hverdag og livssituasjon, og slik er det med alle handlinger, hver minste detalj får mening i lys av en større sammenheng, noe som betyr at en etablert praksis må respekteres og følges opp med omsorg og kontroll, for hva er poenget med å etablere en praksis, om du når som helst er rede til å vike fra den og slik signalisere til alle at du likevel ikke bryr deg, at det bare er et tomt skall. Uten regler, blir mennesket et utagerende, voldelig dyr. Uten regler blir mannen en hensynsløs voldsmann som skjender unge kvinner og tvinger sitt kjønn inn i en maktbeåpnet fitte. Uten regler løper munkene ut og raner og banker opp sine landsbyfeller. Akkurat som alle andre. Derfor har også kirken sett nødvendigheten av å stramme inn, nekte munkene å nyte sin egen produksjon. Uten regler får vi bander av drita fulle munker som stormer ut fra sine abbedier og raver rundt uten kontroll. Uten kontroll, ingen omsorg. Omsorg og kontroll. Sivilisasjonens grunnleggende bestanddeler. av Jens Wabø |
|
Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne |