Roman: [<<] Mur
[>>]
Mur: Kapittel 42
Til tross for sin asketiske livsførsel, har Mur også kroppslige behov. Han har en sterk seksualdrift, men det er ikke ofte den blir tilfredsstilt. Det kan gå flere år mellom hver gang han har sex med et annet spesimen av arten homo sapiens. Det er situasjonen, hvordan livet er innordnet, som forårsaker den generelle avholdenheten. Mur skulle naturligvis ønske han hadde noen å knulle på fast basis, eller ha intimt samkvem med, men ut i fra en totalvurdering, både moralsk, pragmatisk og seksuelt, har han avfunnet seg med at de kroppslige tilfredsstillelser som hovedregel må overlates til fantasien. Det er enklere å ta seg en runk, det krever minimalt med forberedelse og du kan til og med følge ditt eget tempo, uten sure miner, og moralsk sett er det en mye bedre løsning enn å etablere et samliv han umulig kan fullbyrde på en sosialt tilfredsstillende måte, og derfor har han også slått seg til ro med at livet som konditor vanskelig lar seg forene med et langvarig stabilt kjærlighetsforhold. Dette er prisen han betaler for livet han har valgt å leve. Sånn er det å ofre seg for sitt yrke, og om han skal være ærlig, har det også sine fordeler, det er ikke bare et offer, han trives egentlig godt med sitt valg. Når det er sagt, så vet han sannelig ikke hvor stort offeret egentlig er. Han har lest at enkelte par som lever sammen, etter en stund slutter å ha sex og går over til onani de også, noe som for Mur fremstår som en totalt absurd situasjon. Tenk om han skulle trekke en kvinne inn i huset og alt det betyr for hvordan han organiserer livet sitt, også ville det hele ende med at han fortsatt sitter der foran fjernsynsapparatet og napper seg i snoppen til bilder av et halvnakent fruentimmer, mens hans samboer ligger og sover. Det gale vanvidd, tenker Mur. Riktig nok har jeg en begrenset seksuell situasjon, men jeg har da i hvert fall min personlige frihet. Flere av kundene hans er enslige, og det hender han mottar middagsinvitasjoner. Mur takker konsekvent nei til disse. Hans rolle i butikken er ekspedering og innpakking av varer, servering av utsøkte fristelser, høflige smil og opprydning. Der må han også sette en skarp og tydelig grense, en regel han også har fulgt hele sitt yrkesaktive liv. Han har aldri gitt etter for tilnærmelser fra kunder i løpet av årene bak disken, enda fristelsen kan være stor, har han alltid funnet en gangbar unnskyldning, og slik har han lykkes i å opprettholde en nødvendig avstand.
av Jens Wabø
Publisert 9. juli 2013
|