| SUBSTRAT JOURNAL | sekvenser | kritikk | journal | redaksjon | forlag | forside |
|
|
Mur: Kapittel 21Mur forflytter seg ut i entréen, hvor yttertøyet oppbevares når det ikke er i bruk, slik alminnelig praksis tilsier. Det er vanlig å ha yttertøyet i gangen, eller entréen som de sier i hans del av byen. Han tar på seg de varme klærne, plagg for plagg. Den tykke, mosegrønne militærjakken, varme vinterstøvler med shetlandsull, det lange strikkeskjerfet han fikk i julegave av Rakel for flere år siden, luen med hans egne initialer, og endelig de brune hanskene i kalveskinn. Han er ekstra varsom med vedlikeholdet av hanskene, da de er svært kostbare. Det gjelder å strekke litt i fingertuppene etter hver gangs bruk, slik at skinnet ikke rynker. Han benytter også en spesiell voks som er lett å påføre den delikate overflaten. Vanligvis ville han ikke kjøpt så eksklusive hansker, hadde det ikke vært for dette gode tilbudet hos en buntmaker i Wilmersdorf for en god tid tilbake. Han har regnet ut at besparelsen, etter dagens priser og en gjennomsnittlig valutakurs, er på minst ett tusen fem hundre kroner, noe som forsvarer den ekstraordinære investeringen under høstsalget i Berlin, dessuten er de myke og varmer godt og ingen av hans øvrige eksemplarer oppnår det samme komfortnivået. Han tar steget over dørstokken, snur seg ett hundre og tjue grader mot høyre og stikker nøkkelen inn i nøkkelhullet og vrir om, to runder mot høyre. Klikk. Den er låst. Klikk. Sånn, der er døren låst. Klikk. Null tre tretti. Der er den låst. Klikk. Sånn, der er døren låst. Endelig kan han gå på jobb. Klikk. Klikk. Sånn. Der er den låst. Nå kan han gå på jobb. Nå. Han kan gå. Nå kan han gå på jobb. Klikk. Døren er låst. Visst er den låst. Nå går han. Ja, det er bare å gå. Sånn. Den er låst. Han kan trygt forlate hjemmet, komme seg videre, i retning av konditoriet. av Jens Wabø |
|
Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne |