| SUBSTRAT JOURNAL | sekvenser | kritikk | journal | redaksjon | forlag | forside |
|
|
Mur: Kapittel 5Mur klør seg på kinnet og vurderer nødvendigheten av å bruke vekkerklokke i det hele tatt, siden han tilsynelatende aldri trenger den. Vekkerklokken utfyller ingen nødvendig funksjon, enda funksjonaliteten i seg selv er utmerket, men altså ikke som komponent i hans oppvåkningsprosess. Den er med andre ord overflødig, og overflødige instrumenter uten reell nytteverdi, har han ikke bruk for. Kanskje noen han kjenner, en av kundene i konditoriet, for eksempel Rakel, kunne ha utbytte av vekkerklokken. Det er i hvert fall ikke utenkelig. Alle er ikke som Mur, alle våkner ikke av seg selv, flere minutter før fastsatt tid. Slik er folk, de aller fleste trenger hjelp, mennesker som ellers ville fortsette å sove til langt på dag, om vekkerklokken ikke dro dem opp fra søvnen, frem fra det mørke sumplandskap av ustrukturerte drømmer og begjær, inn i en tydelig verden. Folk som ikke er i riktig fase, starter dagen med en grunnleggende ubalanse og er mentalt sett svakere rustet til å gjennomføre sine oppgaver på en tilfredsstillende og akseptabel måte, og er du ikke rustet til å gjennomføre dine oppgaver på en tilfredsstillende og akseptabel måte, vil det også påvirke resultatet av selve oppgavegjennomføringen, det blir rett og slett lite tilfredsstillende, og på langt nær akseptabelt. Mur reiser seg halvveis opp i sengen og bretter dynen pent til side. Fra denne stillingen har han godt utsyn mot displayet, som signaliserer tiden med en intens grønnfarge. Som vanlig har han flere minutter å gå på. Han burde virkelig gi bort vekkerklokken. Den kan utgjøre en merkbar forskjell i et menneskes liv, enda den ikke er det for ham. Det er menneskelig å trenge hjelp, tenker Mur, og det menneskelige er han innstilt på å ta høyde for. Ja, allerede i morgen skal han forære vekkerklokken til sin favorittkunde, Rakel. av Jens Wabø |
|
Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne |