Roman: [<<] Mur [>>]

Mur: Kapittel 57

Den påfølgende fredag møter Mur som vanlig opp i bokhandelen. Vanligvis er det Rakel som starter samtalen, men i dag gjør hun ikke en mine, ser bare til siden når han hilser. Hei, sier Mur og takker for sist, mens han beveger seg i retning ekspederingsdisken, hvor Rakel har plassert seg. Det har aldri slått henne før, men han ser ut som en gammel gubbe, klærne, holdningen, tonefallet, ordvalget, det er ingenting ungdommelig ved denne mannen, tenker hun, mens han står der og forteller om dagens produksjon i konditoriet, at han skal innom Kato og ta seg et glass belgisk øl på vei hjem, at dette er hans måte å ta helg på, selv om det i praksis ikke gjør noen forskjell, for i morgen er det uansett jobb, og søndag, dagen etter i morgen, gjentar det hele seg, enda engang, hver eneste dag, alltid det samme, og derfor er dette hans eneste måte å markere en slags forskjell mellom dagene på, det innarbeidede fredagsritualet, det nødvendige skillet, en handling som definerer at samfunnet tar en pause, noe han også selv har til hensikt å gjøre, på sitt eget vis markere en nødvendig forskjell, at det er en god vane å synliggjøre at uken går fra de fem ordinære dagene til de to ulike, at det faktisk er helg, ja, allerede i kveld er det helg, i hvert fall teknisk sett, eller for folk flest, en kohort han vanligvis ikke identifiserer seg med, men likevel, er det altså helg nå, noe vel også hun må være glad for, Rakel, hun som jobber i butikk, også de har helg, selv om de arbeider lørdag og har færre fridager enn allmuen flest. Det er ikke enkelt, sier han, i våre yrker, å få fred, alltid er det noe, så lenge døren er åpen, kan det helt uventede skje.

av Jens Wabø
Publisert 7. juli 2014

Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne
Copyright © Substrat forlag 2024