| SUBSTRAT JOURNAL | sekvenser | kritikk | journal | redaksjon | forlag | forside |
|
|
Mur: Kapittel 24Mur har aldri hatt kjæreste lenge av gangen. Det er ikke så enkelt i hans situasjon. Han kommer hjem etter klokken syv om kvelden og går til sengs tre timer senere. Han har heller ingen barn, ikke foreløpig. Det er ikke utenkelig at han en gang i fremtiden vil finne en kvinne å befrukte, biologisk sett er det fortsatt mulig. Derfor er det viktig å spise næringsrikt. Barn skal oppdras, noe som stiller visse krav til helse, også utover befruktningsevnen. Mur har ingen umiddelbare tanker om forplantning. Det er et alvorlig spørsmål, som både har konsekvenser for ham selv og andre, ja til og med for en som ennå ikke eksisterer. Hvordan er det mulig, tenker Mur, at valg jeg gjør, har konsekvenser for mennesker som ikke fins. Biologisk videreføring av den genetiske slekten handler ikke bare om reproduksjon, men også ditt eget forhold til døden. Når du får barn, og barnet vokser opp, er din biologiske eksistens overflødig. Du har gjort jobben din og er brukt opp. Altså har jeg valget mellom å være bare meg, eller utradere min egen betydning som biologisk vesen, tenker Mur. Det ville være en merkelig situasjon. Skulle han bare sitte der og generere profitt, med tanke på en fremtidig arving, en som nyter godt av at Mur går bort, opphører å eksistere som organisme, forsvinner. Er det dette han streber etter, å bli erstattet, kopiert, kanskje enda en som ham selv, en sønn, en supersønn, enda en i rekken, en rekke som bare fortsetter og fortsetter og fortsetter. Avståelsen tenker Mur. Avståelsen er en dyd. Bare avståelsen kan stoppe alt dette, tenker han. Avståelsen. Bare slik kan han bringe det til sin ende. av Jens Wabø |
|
Alle rettigheter til publisert materiale tilhører Substrat journal og forfatterne |