Sekvens: Fortellinger om forvandlingen
#04/04 >> Konditor Mursvein
M hadde ikke engang rukket å henge fra seg vinterjakken denne morgenen, da sjefen hans, konditor Bernt Mursvein - med stor K - tydelig oppgitt, kom
inn i lærlingegarderoben, som han kalte det lille muggspiste omkledningsrommet i kjelleren under konditoriet.
- Jaså, medarbeider M, kommenterer Mursvein med den hese og lyse stemmen sin. Står du her og smiler du, da? Det var da ikke måte på hvor positiv du er
om dagen.
M var alltid trøtt om morgenen, men han pleide å skjerpe seg når han gikk inn i konditoriet til Mursvein om morgenen, slik at ikke sjefen skulle se hvor
trøtt og lei han egentlig var. Det var derfor med mer enn en smule overraskelse han konstaterte at Mursvein fremsatte denne anklagen.
- Hva mener du konditor Mursvein, svarte M. Er du ikke fornøyd med meg? Har jeg gjort noe galt?
- Galt! utbrøt Mursvein. Jeg snakker da ikke om rett og galt. Det jeg sikter til, er det forbaskede smilet som jeg er møkk lei av at du presser mot
vindusruten til konditoriet mitt hver morgen, sammen med det forbasket gode humøret ditt. Hva er det du innbiller deg?
- Jeg forsøker bare å gi mitt bidrag til et godt arbeidsmiljø, sukket M. Hver og en må jo bidra med det lille han kan.
- Arbeidsmiljø, skrek Mursvein, hoppende sint. Han tok et langsomt skritt nærmere M og studerte ham ekstra nøye med det skarpe blikket sitt.
Arbeidsmiljø, gjentok han, denne gangen i et mer behersket tonefall, men likevel intenst bebreidende. Ja, hva er det du innbiller deg, medarbeider M?
Tror du dette er en mønsterbedrift, kanskje? Eller er det frelse du er ute etter? Da kan ikke jeg gjøre noe for deg.
Dette utbruddet forvirret M. Han som trodde han var en god medarbeider og bare ville spre litt glede. Det hadde de jo lært ham på motivasjonskurset
vinteren før. Han omsatte teori i praksis. Og egentlig var ikke dette viktig for ham i det hele tatt. Han hadde ikke et prekært smilebehov, men så
tenkte han at det kanskje ville glede Mursvein og at det dessuten ville være rasjonelt opptre profesjonelt på arbeidsplassen. At det ville tjene hans
sak eller mele hans egen berlinebolle, som han noen ganger humrende kunne bemerke overfor seg selv i dusjen tidlig om morgenen.
- Hva mener du, konditor Mursvein, spurte M undrende. Ønsker du ikke at jeg skal signalisere at jeg er tilfreds med jobbsituasjonen min? Syns du ikke
det er koselig at vi er glade og fornøyde og jobber godt, alle mann?
Mursvein la armene i kors og så morskt på medarbeider M.
- Du store min, Medarbeider M. Så du skal liksom spre litt arbeidslyst her, du? Er det slik det henger sammen, dette smileriet ditt. Mursvein går frem
mot vinduet og kikker opp på himmelen, mens han beveger hodet langsomt fra side til side.
- Og hvorfor tar du seg dette bryet, medarbeider M? Slik at vi skal jobbe mer effektivt, selge flere kaker og øke profitten? Mursvein knegget. Den sure
minen var erstattet av en henrykt begeistring, ja, nesten et smil, vil jeg si.
- Du har visst ikke fått med deg en dritt, du, fortsatte Mursvein. Tror du virkelig det spiller noen rolle hvordan det går med dette konditoriet; hva
som skjer med oss? Se her!
Mursvein vinker M bort til vinduet og strekker øynene mot himmelen, langt over bygningene.
- Se på den skyen, høyt der oppe. Herfra ser den ut som en bommullsdott, men om du setter deg på ryggen til en stor fugl og flyr nærmere skyen, vil du
se at den oppløses i ingenting.
(JW)
Publisert 12. april 2004
|
