Serie: [<<] Aktstrukturer
[>>]
Struktur VII
Det var fortsatt bekmørkt da klokken ringte. Flyet ditt skulle gå om to timer. Vi ble værende under dynen en stund for å nyte varmen og slumringen. Jeg stod opp først, slo på tivolilysene som rammet inn speilet i små, glødende punkter. Du fulgte meg med blikket mens jeg kledde på meg. Jeg må anstrenge meg for å huske hva vi sa.
av Åsne Hagen
Publisert 10. mai 2009
|