|
Serie: E.N. refererer #03/05
Og så, på vei inn i skyggen
her,
på branntomten
rett foran meg,
solens arkitektur
som gjenspeiles i bygningenes
materiale,
stråler som stikker
brutalt fast
i klare farger,
og skyggeområdet
noen steder
totalt,
separeres fra dagslyset
i et kaldt, mørkt
hjørne,
men rett foran meg,
lenger borte,
i bakgårdenes rytmiske rom
av vegger, fasader
og skorstein av ulik lengde,
faller alle temperaturer inn
på en gang,
noen steder en varm stemning
som skaper forventning
om folkeliv,
kanskje en mann og en kvinne
som går ut, for å dele
et nystekt rundstykke
på verandaen
(det er ingen
veranda),
den grågule veggen
som omkranser
de mørke vinduene,
dagslyset som faller inn
og skinner på veggene,
herfra
hvor jeg sitter
er rommet dekket
i et avvisende mørke,
men innenfra
ser det lyst ut,
jeg vet
det ser lyst ut, innenfra,
det står et menneske
i vinduskarmen
og nyter et eller annet
jeg ikke klarer å skille
fra hånden som løfter
til munnen,
munnen som snart vil være
dekket av melisglasur
fra sjokoladekaken
om det er dette hun spiser
så tidlig,
hun tenker kanskje ikke på
at det sunne
for lengst er ment
å fortrenge
nytelsen
en slik stund i vinduet
om morgenen,
den rette smaksbalansen,
kroppens mottakelighet
for ulike substanser,
en ny hverdag i sikte,
en ny runde plikter
der du risser inn
et utydelig mønster,
noe du ikke tar med deg
som en varig skrift,
der og da,
som om livet ikke var
avhengig av et forløp
utover situasjonens
kortvarige tilfredsstillelse,
om du kunne
holde den fast,
utover et blaff,
det fremmede ansiktet
som møter pupillene
dine
et øyeblikk
(JW)
Publisert 14. august 2005
|
